Et mareritt å følge med på

Husker noen hvordan det var, da TIL var fotballag med gode resultater?

Når du vet at du er helt på bunnlinja, går du bort til supporterne etter kampslutt og ber ydmykt om at de ikke skal svikte deg.

Det skjedde umiddelbart etter at dommeren blåste av andre ekstraomgang på Intility Arena i Oslo. TIL hadde tapt den tredje cuprunden mot Vålerenga. Man kunne tro at verre resultater hadde skjedd, og at det bare var et kjipt, men forglemmelig, tap.

For TIL er realiteten noe annet. Den sportslige krisen ble godt etablert etter 0–3 mot Sarpsborg 08 sist søndag, noe som ga fire eliteserietap på rad, på toppen av fem treningskamper med tap i vinter mot kvalifisert motstand. Desto verre er det at laget de møtte onsdag kun er en skygge av hva Vålerenga en gang var. Nå er det et 1.-divisjonslag nærmere nedrykk til 2.-divisjon, som åpenbart gikk inn i kampen helt uten selvtillit.

Det var her vi i Tromsø skulle få beviset på at noe var på rett vei i TIL. Selv om de etterpå, anført av Jørgen Vik, så etter lyspunkter i spillet, vet jeg at ingen hjemme i Tromsø bryr seg et sekund om akkurat det.

Historien om at Runar Norheim er i ferd med å knekke koden som gjør ham til en eliteseriespiller er fin den. Det samme er hvordan midtstopper Tobias Guddal har trekk som kan minne oss om Casper Øyvann. Noen snakker sikkert også om Rune Bratseths klyv, i et svakt øyeblikk.

For i pressesonen på Vålerengas hjemmebane var det et skilt jeg ikke klarte å overse, på den klassiske reklameveggen bak der aktørene kom for å både forklare og bortforklare.

Med store og flotte bokstaver står det OBOS LIGAEN, uten bindestrek øverst på midten, på den mørkeblå bakgrunnen. Litt for å irritere dem som er språknerder blant oss, men mest for å minne TIL om hvor de kan havne om det ikke blir ganske rask resultatmessig forbedring.

Jeg er verken en spåmann eller topputdannet trener, men kunne ane hvor det gikk da TIL skapte et nervedrama, etter å ha latt kampen gå til ekstraomganger. Det var vel ikke overraskende, etter å ha sett TIL tape et tosifret antall kamper siden i januar, at Vålerenga gikk opp i ledelsen i den første ekstraomgangen.

Den sedvanlig capskledde Vik samlet spillerne, og det hørtes godt oppover tribunen, da han ga de siste beskjedene. Sola var i ferd med å forsvinne fra banen, og TIL var kommet til et mørkt sted, bare halvåret etter at de vant medalje akkurat der. Direktesendt på NRK var akkurat denne kampen, tross alt, pekt ut som noe spesielt. Aftenposten og Nettavisen hadde til og med tatt turen for å se om Vålerenga var så elendige som varslet.

Vik fikk ikke svarene han ønsket, og virket innbitt og preget i pressesonen etter kampslutt. En analytiker kunne sikkert lest mye av hvordan en hovedtrener i motgang svarer på spørsmål, men jeg nøyer meg med å konstatere at han i det minste ikke har kommet dit at det er pressens eller andres feil at TIL ikke vinner kamper. Han bør for ordens skyld per i dag få sjansen til å snu det han har kommet opp i.

Sportssjef Lars Petter Kræmer-Andressen hjalp den fremmøtte lokalpressen med å skaffe de spillerne de ønsket å snakke med ute i den ellers folketomme pressesonen. Han har vært i forskjellige roller i TIL i over ti år, men har nå hovedansvaret for den sportslige satsingen.

Han vet at det sitter en daglig leder og et styre hjemme i Tromsø som krever oppdateringer på hvordan TIL har havnet der de er.

De er ikke alene om å kreve svar. Det gjør også vi andre som følger klubben, og vil vite hva slags tiltak som gjøres for at TIL ikke skal havne i en hengemyr av en sesong. Vi på utsiden har privilegiet å synse om hva som bør gjøres annerledes; være seg hvem som er trener, hva slags formasjon laget bør spille eller hvem som skal spille hvor.

Å være i en lederstilling i TIL er på lånt tid for alle. På vegne av Tromsø skal de gjøre byen stolt, samtidig som de kan forvente at de som følger klubben gjør det både gjennom oppturer og nedturer.

Akkurat nå er ingen spesielt stolte av TIL. Og da tenker jeg ikke på perspektivet rundt hva klubben gjør for byen på andre felt som gatelaget eller i samfunnet ellers. Det er først og fremst resultatene hver uke som både betyr noe for og preger byen. Sånn sett er TIL heldige. De har en supportergjeng som nok en gang var «banens beste», hvis man skal dra fram en skikkelig klisjé.

Det samme gjaldt Vålerenga, hvis supportere er både velkjent og beryktede. Jeg har mange ganger sett akkurat denne kampen, og er nærmest blitt vant til at de synger den klassiske «samid ædnan», noe som det nå er slutt på. Så sent som for tre år siden ble det tatt et oppgjør med det også Vålerenga-supporterne selv mente var en ukultur.

Men hva hjelper det dem som følger TIL? Hele 2024 er blitt et mareritt. Og nå venter de gode lagene i Eliteserien.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her