Langs hele kysten vår er det tradisjon for å bruke havet både til matauk og til næring. Plukker vi vekk forholdet til fjordene, havet og fisken fra den norske folkesjela, er det ikke lenger den norske folkesjela vi snakker om. Det handler om identitet, ja, men det handler også om inntektsbringende aktivitet og levemåter.
Derfor er kvotemeldinga, så kjedelig som det enn måtte høres ut for de uinnvidde, av svært stor interesse for mange i dette landet. Ikke bare for dem som bor langs kysten, men også for dem som bor andre steder og som likevel har arbeidsplassen sin på sjøen. Og for alle som vil ta vare på norske arbeidsplasser og sikre skatteinngang til å opprettholde velferdssamfunnet vårt.
Vi i Senterpartiet har sammen med vår regjeringskollega Arbeiderpartiet vært svært opptatt av at den nylig vedtatte stortingsmeldinga om framtidas kvotepolitikk skulle få et bredt flertal på Stortinget. Målet er gode rammevilkår for fiskerinæringa og trygghet for både drift og investeringer framover.
Jeg håper fiskeriorganisasjonene har opplevd prosessen som god, selv om noen krevende tema har blitt landa til fordel for noen og til ulempe for andre
Det er i denne sammenhengen nesten ingenting som slår forutsigbarhet basert på brede politiske kompromiss. Dette har vi nå lykkes med når vi har gått sammen med Høyre, Frp, KrF og Venstre. Det innebærer at partia både har tatt og gitt, også vi i Senterpartiet. For noen ganger er det at ingen er helt fornøyd på kort sikt det største bidraget til at flest mulig blir fornøyd på lang sikt.
I debatten om saka i stortingssalen var SV og Rødt tydelig misnfornøyde. Dei svartmalte både situasjonen og framtida, og argumenterte for langt større endringer i kursen enn det forliket legger opp til. Men norsk fiskeripolitikk er resultat av en vanskelig og ganske så vellykka balansekunst over tid. Da er det ikke et hardt rykk i tauet som er tingen, slik disse partia ønsker. Skal vi lykkes, må vi dessuten også se verdien av både de små og de store aktørene som forvalter ressursene i havet.
Jeg håper fiskeriorganisasjonene har opplevd prosessen som god, selv om noen krevende tema har blitt landa til fordel for noen og til ulempe for andre. Ikke minst håper jeg fiskerinæringa samla sett nå føler de kan puste letta ut og ha tro på framtidig stabilitet og gode rammevilkår. Et så bredt forlik gir grunnlag for nettopp dette.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her